Family nights

Med jevne mellomrom inviterer vi til Family nights for alle ansatte og kunder. Det er en stund siden vi har hatt tid til å arrangere noe nå pga. oppussing og mye jobb, men vi håper på å kunne ta en ny runde til våren 2012.

For oss er det viktig å ha et godt og familiært forhold til kunder og kolleger - samhold, humor og gode opplevelser er med på å gjøre hverdagen spennende så vi ser frem til å møte dere til sosialt lag igjen neste gang vi inviterer.

Informasjon om og invitasjon til Family Night blir lagt ut på bloggen, Facebook og Twitter - så stay tuned :)

Pirate Saturday

I vår startet vi opp med Pirate Saturdays på utvalgte lørdager, og moroa fortsetter - stay tuned for mer info!

Bli med og få et fantastisk tilbud på tatovering - og finn frem piratfesthumøret!

Garanti

Vi på Art & Soul Tattoo er veldig opptatt av at vi skal ha fornøyde kunder. Vi har derfor en garanti på alle tatoveringer som er gjort hos oss, og håper at våre kunder sier i fra dersom det skulle være noe de er misfornøyd med!

1. Hvis man oppdager feil eller mangler i tatoveringen som ikke samsvarer med det avtalte og forhåndsgodkjente designet vil vi korrigere dette kostnadsfritt uten noen tidsfrist.

2. Hvis man trenger påfyll eller touch-up på tatoveringen utfører vi dette kostnadsfritt så fremt vi får beskjed innen et par mnd etter at tatoveringer er utført.

IKKE NØL MED Å TA KONTAKT HVIS DU SKULLE VÆRE MISFORNØYD MED TATOVERINGEN DU HAR TATT HOS ART & SOUL TATTOO

 

VI ØNSKER OSS FORNØYDE KUNDER OG SETTER PRIS PÅ ALLE FORMER FOR TILBAKEMELDINGER!

Gavekort

Vi selger gavekort på tatovering, både i butikken og over e-post.

Gavekortet blir utstedt på den summen man ønsker, men minimum 1000 kr (dette er minsteprisen hos oss). Kortet leveres pent skrevet ut i studio, kan sendes som post eller sendes som PDF over e-post slik at man kan skrive dette ut selv.

Ta kontakt med oss på e-post hvis du ønsker å kjøpe gavekort.

Egenerklæring

Vi har 18 års aldersgrense, og tatoverer ingen mindreårige. Du kan lese en artikkel om dette på bloggen vår.

Vi ber alle kundene våre om å skrive under på et egenerklæringsskjema - både for deres og vår sikkerhet.
Her får du opplyst om alle risikoene ved tatovering, hvilke kriterier vi stiller til deg som kunde og hva du kan forvente av oss som tatovører.

For å få tatovere seg hos oss må man:

- Være over 18 år

- Ikke være gravid

- Ikke ha noen smittsomme sykdommer

- Ikke være påvirket av alkohol eller rusmidler.

- Ikke tidligere ha reagert allergisk på fargepigmenter o.l.

Risiko

Å ta en tatovering medfører alltid risiko for komplikasjoner.

Vi ønsker å opplyse om hva man bør være klar over før man velger å tatovere seg.

1. Infeksjoner

Dette er den vanligste plagen man kan få av tatoveringer. Dette kan komme av at studio hvor tatoveringen er tatt ikke har gode nok rengjørings og hygienerutiner eller fordi man selv ikke tar vare på og beskytter tatoveringen sin. Dersom du tror at du har fått en infeksjon bør du kontakte enten studioet og tatovøren din eller legen din umiddelbart.

Man kan få flere typer infeksjoner på grunn av en tatovering. Vanligst er kanskje overfladiske stafylokokk eller streptokokk infeksjoner som behandles helt greit med antibiotika. Den største faren ved å få en tatovering er trolig infeksjon med et virus som kalles Hepatitt B. Dette viruset er veldig smittsomt hvis utstyret som brukes ikke er sterilt, og fører til kronisk betennelse i leveren. Det er også rapportert tilfeller av HIV, hepatitt C, syfilis og tuberkulose. Det er liten risiko for de to sistnevnte tilstandene i dag, og svært få rapporter av HIV.

Symptomer på infeksjon kan være: Tatoveringen blir plutselig rød, hoven og vond. Man får utslett eller kviser på og rundt tatoveringen.

For å unngå infeksjon i tatovering kan du: sørge for at du går til et godkjent studio og undersøke at det er rent og pent i lokalene. Behandle tatoveringen forsiktig og hygienisk i etterkant av utførelsen: vaske hendene før du smører og vasker den. Tørke den med rent håndkle eller papir etter vask. Ta på beskyttelsesplast når du skal f.eks på treningsstudio, i stallen, på strande etc etc - altså steder hvor det oppholder seg mye mennesker og man risikerer å komme i kontakt med andres hud og bakterier. Når tatoveringen er ferdig grodd etter ca 2 uker og den har fått ny hud som ikke lenger er blank og sårbar vil den ikke lenger være utsatt for infeksjon.

Her ser dere noen bilder av tatoveringer som har fått infeksjon (kilde: google.com - dette er IKKE kunder hos oss):

-----------------------------------------------------------------------------

2. Allergisk reaksjon

Noen mennesker kan reagere på pigmentene som brukes i tatoveringsblekk. Det er sjeldent, men kan forekomme. De vanligste fargene å reagere på er rødt, oransje og gult.
Allergisk kontakt eksem kan utløses av en tatovering. Immunforsvaret utvikler da en allergisk reaksjon mot et av pigmentene som er i tatoveringen. Det kan komme få uker etter man får tatoveringer, men også senere. Slike reaksjoner har vært rapportert så sent som 17 år etter at man fikk tatoveringen. Man får i denne tilstanden en rød kløende eksem reaksjon, vanligvis begrenset til det området man har tatoveringen. Dette kan selvfølgelig bli et vedvarende problem da tatoveringer som regel er permanente.
Dersom tidligere har reagert på pigmenter, f.eks hårfarge, klær, kosmetikk etc. bør man revurdere hvorvidt man skal tatovere seg og hvertfall få utført en allergitest hos tatovøren sin på forhånd.

-----------------------------------------------------------------------------

3. Fotoallergiske reaksjoner (reaksjon på sollys i sammenheng med tatoveringen).

Denne type reaksjoner er sjeldne, men forekommer. Det ses vanligvis i røde eller gule tatoveringer som inneholder kadmiumsulfid etter eksponering til sollys.

-----------------------------------------------------------------------------

4. Arrdannelser

Arrdannelser kan oppstå enten fordi man er disponert for dette slik at kroppen reagerer på egen hånd (hypertrofiske arr/ keloider). Eller fordi tatovøren arbeider for dypt i huden. Dersom du har en tatovering som kan kjennes når man stryker over den er det sannsynligvis fordi den er satt for dypt. Slike tatoveringer blir ofte fort blasse (fordi hudlaget som legger seg over dem er tykt) og linjer etc kan lett bli utflytende og uskarpe. Vær derfor nøye med å velge tatovør og be gjerne om referanser og å få se tidligere arbeider.

Eksempel på et keloid-arr

Eksempel på arrdannelse pga. dårlig utført tatovering. Her ser man blow-out på linjer og tydelig at tatoveringen stikker ut av huden.

-----------------------------------------------------------------------------

5. Psykisk stress

For enkelte kan en tatovering som man angrer på eller som er mislykket gi utslag i en psykisk reaksjon. Man kan bli flau og skjemmes over det man har på kroppenog føle at man må dekke til tatoveringen til envher tid. Tatoveringer kan også gi vonde minner dersom de er tatt på et tidspunkt i livet som man helst vil legge bak. Depresjoner, isolasjon, nedsatt selvbilde, skyldfølelse etc kan være symptomer.
Man bør derfor være sikker på at det man tatoverer på kroppen er noe man ønsker å leve med resten av livet, og at man ikke tar tatoveringer på tidspunkter hvor man er ruset, har nedsatt mental helse eller på andre måter ikke er ved sine fulle fem.

De vanligste tatoveringene som våre kunder angrer på og ønsker cover-up på er: tatoveringer tatt før fylte 18-20 år. Tatoveringer tatt i ruspåvirket tilstand. Tatoveringer tatt spontant, f.eks i syden etc.

Denne jenta ble verdenskjent for noen år siden da hun påsto at hun hadde sovnet hos tatovøren - senere kom det frem at hun selv hadde bedt om å få tatoveringen i ansiktet, noe hun i ettertid angret bittert på. Hun var nettopp fylt 18 da hun tok den. Ikke så veldig smart kanskje.....

-----------------------------------------------------------------------------

Kilde: Lommelegen.no

Bilder: Google.com

Etterbehandling

Vi ber alle kundene våre om å følge våre retningslinjer for etterbehandling av din nye tatovering. Dette er viktig for at resultatet skal bli best mulig. Vi har etterbehandlingsprodukter til salgs i studio.

Utstyr

Alt utstyr som brukes hos Art & Soul Tattoo er godkjent for brukt til tatovering hos helsemyndighetene.

Nålene er til engangsbruk og sterilt pakket med datomerking.



Tubene våre som vi bruker i studio er gjenbrukstuber som skrubbes, desinfiseres, steriliseres og datomerkes for hver kunde. Vi utfører jevnlig steriliseringskontroll av vår autoklave hos Rikshospitalets smittevernsavdeling hver 2. mnd. Når vi er på conventions og ute på reise bruker vi somregel engangstuber som er sterilt pakket og datomerket.







Alt blekk som brukes hos oss er tillatt til bruk i norge jvnf. mattilsynets lister. Vi bruker engangs blekk-kopper og er nøye med å alltid behandle blekkflaskene på en hygienisk tilfredstillende måte både ved lagring og bruk.



Alt forbruksmateriell som brukes i forbindelse med tatovering benyttes kun en gang. Alt utstyr og alle overflater som er i bruk under påføringen har beskyttelse som kastes etter bruk.



Vi har strenge rengjøringsrutiner i studio. Lokalene blir vasket hver dag, og vi har ukentlig vask av skap og møbler. Tatoveringsstasjonene rengjøres og desinfiseres etter hver kunde.
Vi har jevnlig samarbeid med Bydelsoverlegen i bydel Grûnerløkka og får gjennomgått HMS system og hygienerutiner årlig.

Godkjenning

Art & Soul er et godkjent studio av helsemyndighetene, og vi driver sjappa i henhold til de retningslinjene som ligger i Norske lover. Vi er stolte av å si at studio er rent og sikkert!



Vi er medlem av Norsk Tattoo Union - NTU - og følger deres retningslinjer for drift.

Bilder fra studio

Her ser du et utvalg av bilder fra studioet vårt!

Mer info om studio finner du i menyen under Velkommen -> Studioets historie !
 

Studioets historie

Art & Soul åpnet dørene 12 juni 2009. Bak studio står Quentin Bourg og Vilde Moe.

Studio er vårt andre hjem og vi tilbringer stort sett mer tid her enn vi gjør hjemme. Dette er naturligvis reflektert i interiøret - vi har det hjemmekoselig! Vi elsker å vise frem kunsten og personlighetene våre på vegger og hyller, og sjappa er et evighetsprosjekt som utvikler seg konstant.

Lokalene i Sofienberggata 55 overtok vi 1 mars 2009. Det ble oppussing med maling, oppriving av gulvteppe (forøvrig en H******* jobb med påfølgende vannblemmer og såre muskler i dagesvis), utretting av kjellergulv +++ Med circa null kroner på konto ble det håndmalte sjakkruter på gulvet i første etasje - utført sånn i firetiden en natt i slutten av mars. Møbler var stort sett (og er fortsatt) seccond-hand som vi fikk fra familie, venner og en kontainer i ny og ne. Quentin snekret disk og tatoveringsbenk av gamle kontormøbler. De første månedene hadde Vilde et lite loppemarked med salg av klær og krimskrams i første etasje - mens vi ventet på godkjenning og trengte å ha litt inntekt på lokalene. Etter mye slit og strev fikk vi endelig godkjenningen i orden den 12 juni og kunne åpne dørene. Her er litt bilder fra den første tiden:



Etterhvert som arbeidsstaben ble utvidet var det litt trangt med bare 1,5 arbeidsstasjon, så da gikk vi i gang med å bygge flere stasjoner i kjelleren. Snekker Quentin satt i gang vinteren 09/10 og bygde vegger og gulv. Nå hadde vi heldigvis råd til å kjøpe gulvbelegg, så det slapp vi å male for hånd! Det ble til sist 3 stasjoner, men med veldig begrenset plass, så det ble trangt og intimt når vi hadde fullt opp med kunder i kjelleren på den tiden.




Vinteren 10/11 byttet borettslaget vi leier hos ut alle vinduer og dører - det var deilig å slippe kald trekk fra kriker og kroker. Fasaden utenfor ble pusset opp så nå ser alt så fint og flott ut at det er ikke måte på :)
Våren 2011 var vi så heldige at lokalene vegg i vegg ble ledige og vi fikk overta leiekontrakt der og dobbelt så stor plass. Da var det på'an igjen med flytting, snekring og maling. Vi jobbet døgnet rundt i noen uker og etter mye slit og strev begynte ting å ta form. Vi fikk åpnet dør i både 1 etg og kjelleren slik at man kan gå rundt og rundt og rundt i lokalene. Alle tatoveringsstasjonene ble flyttet i 1 etasje - vi fikk nytt og flott steriliserings og utstyrsrom. Arbeidsrom i kjelleren og plass til etterhvert å åpne en liten butikk med merchandise :) Quenting bygget nok en gang om på resepsjonsbenken, og det fine - men dog slitte etter 2 år - malte gulvet vårt fikk nytt gulvbelegg. Bilder kommer etterhvert - vi er fortsatt ikke helt ferdige - TTT - ting tar tid, men det går sakte men sikkert fremover!

Vi ønsker at hver kunde skal ha en spesiell opplevelse når de er på besøk - både ved å kikke på masse rare ting og tang og å føle seg velkommen og tatt godt i mot av oss som jobber her. Vi elsker å ha folk på besøk, uansett om de har en time eller ikke! Vi er alle supersosiale og håper kundene, fansen og kollegene våre føler at de er en del av Tattoo familien vår :)

Becoming a TATTOO-ARTIST!

Becoming a tattoo-artist! Hvordan få læreplass og andre relaterte spørsmål:

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det å bli tatovør-lærling, fordi dette er noe vi ganske ofte får spørsmål om.
Før jeg starter vil jeg linke til dette innlegget jeg skrev i fjor, om hva du absolutt ikke må gjøre: http://artandsoul.blogg.no/1286909120_12okt2010.html

Det er veldig mange som vil lære å tatovere for tiden, vi får stadig henvendelser om å ta inn lærlinger. Per i dag har vi ikke kapasitet til noen ny lærling. Men om vi får mail fra noen vi ser stort potensiale i, så kan det hende vi sparer den til senere, eller tipser andre om vi vet om tilgjengelige lærlingplasser. Ønsker du en tilbakemelding kan vi alltids få til det, kom innom studio:-)

Er dette 100% sikkert det du vil gjøre?
Det første spørsmålet du bør stille deg er om dette virkelig er det du vil. Utenfra kan det kanskje se ut som om dette yrket er glamour, rock'n'roll and party all night - Sorry, this is not Discovery Channel. Det ER et fantastisk yrke, men det er også hardt arbeid, lange dager og sene kvelder. Å være tatovør er mer en livsstil enn et yrke. Det høres klisjè ut, men det er sant.
Hvis du ønsker å finne ut mer om livet i et tattoostudio før du søker lærlingplass, ta deg en tur innom et studio og be om å få være "hangaround" en liten stund. Tilbyr du deg å vaske gulv og gjøre andre enkle oppgaver i bytte mot å få være flue på veggen burde det gå bra å finne en positivt innstilt tatovør, og vips så har du en kjempemulighet til å finne ut mer om yrket.

Hva kan du gjøre før du har fått lærlingplass?
En lærling har mange oppgaver, men det er ikke alle du trenger å "øve" på før du begynner. Selv om en lærling vil måtte gå gjennom utallige svinger med vaskemoppen trenger du ikke å terpe vaskeferdighetene og vaske pikerommet 2 ganger om dagen. Det du derimot bør gjøre er å TEGNE! Mye! Hvis en tatovør er på utkikk etter ny lærling ser han/hun først og fremt etter kunstnerisk talent, for alle kan (eller... burde kunne) vaske gulv. Det er mange om beinet, og det vil sannsynligvis være den som viser størst potensiale som vil stå igjen til slutt. Er du i utgangspunktet ikke særlig flink til å tegne og/eller er lite interessert i det, vil jeg kanskje anbefale å finne på noe annet.

Må jeg være lærling for å bli tatovør, eller kan jeg gå skole/kurs?
Det finnes ingen skoler hvor man kan lære å tatovere, nei. Vi ser iblant at det dukker opp tilbud om korte kurs, men dette vil vi sterkt fraråde å bli med på! Det koster mye penger, og du vil ikke ha lært deg å tatovere i løpet av et to ukers kurs. Det er en grunn til at læretiden for å bli tatovør er på flere år.

Hvordan få en læreplass?
Gjennom å ta  kontakt med et/flere tatoveringsstudio, vise interesse og vise hva man er god for. Det er lettere å gi noen et intrykk av deg om du kommer innom et studio med portefolio og presenterer deg, enn om du kun sender en mail.
Å reise på tattoo conventions er heller ingen dårlig idé, der samles mange tatovører fra både innland og utland. Og uansett om du ikke skulle få "napp" der, så kan jeg love at du får sett mye fint arbeid, og reiser hjem igjen med mye god inspirasjon! Å be om å få være i studioet og observere som nevnt tidligere kan også være en måte å få foten innenfor døra.
Min egen erfaring fra da jeg forsøkte å få en lærlingplass på convention var at mange av dem jeg prøvde å snakke med kunne virke "arrogante," og det var derfor litt vanskelig. Men når jeg begynte å tatovere selv, og etter å ha jobbet på conventions gikk det opp for meg at det i de fleste tilfeller slett ikke er arroganse, men heller at det ofte er veldig mye folk og mye å gjøre på slike messer. Man kan ikke alltid ta seg en pause i det man holder på med for å bla gjennom noens tegnemappe, dessverre! Dette kan også være tilfelle om man kommer innom et studio. Er den du vil snakke med opptatt, spør heller om du kan komme tilbake senere.
Følg med! Det hender det blir utlyst ledige lærlingplasser på internett, så hold utkikk!

Hva må jeg gjøre som lærling?
Hvordan en læreperiode blir lagt opp varierer nok litt fra studio til studio, og det er den som lærer deg opp som bestemmer dette.
For min del begynte læreperioden med opplæring i renhold av studio og utstyr, hygiene, kundebehandling, booking av timer+++ Det ble mye vasking, men hey, man må gjøre unna drittjobbene før moroa begynner;-) Mye tegning ble det også, og opplæring i hvordan hele tatoveringsprosedyren går for seg. Quentin lot meg øve meg på å tatovere på appelsiner, juleribbe og juksehud, og når han til slutt syntes jeg var klar for det fikk jeg endelig prøve meg på the real deal:-)

Hvor lenge er man lærling?
En lærlingperiode går over flere år. Dette varierer også litt fra studio til studio, og kommer dessuten an på hvor kjapt du selv lærer.

Hva tjener en lærling?
Ikke mye. Du vil kanskje måtte belage deg på en ekstrajobb ved siden av, og det kan bli en del nudler og first price. Ikke regn med å bli rik som lærling, og du vil mest sannsynlig ikke bli styrtrik av å være tatovør heller.


Det er så vanskelig å få læreplass, kan jeg ikke bare kjøpe utstyret og lære meg det selv?
NEI!!!
Du kan ødelegge andre mennesker både estetisk og helsemessig, og det er dessuten ulovlig og kan gi fengselsstraff.
Du kan lese mer om hva vi mener om dette her
Å begynne hjemme kan også ødelegge sjansene dine for å bli tatt inn i varmen i et studio. Tatovøren vil heller starte med "blanke ark" enn å begynne en læretid med å fjerne uvaner du har lagt deg til hjemme.
Å begynne å tatovere uten å ha fått opplæring viser dessuten lite respekt for yrket. Og er det noe du trenger å ha som lærling er det respekt og ydmykhet. Ikke akkurat noe å trumfe med at du allerede har begynt uten å vise ansvar for hygiene, lover og regler +++

Håper dette kan være til hjelp for noen!
Er det noe annet du lurer på?

-Kaia

ÅPENT BREV OM HANDEL MED TATOVERINGSUTSTYR

Jeg blir så forbanna!

I går ettermiddag fikk studioet vårt, Art & Soul, en telefon fra ei jente ? en nobody ? som lurte på om jeg kunne hjelpe henne med å finne ut hvor hun kunne kjøpe tatoveringsutstyr på internett. WTF?

Ok ? så jeg lurer på dette: Hvordan er dette mulig?

Så strengt som regelverket i Norge er med tanke på hygiene, lokaler, HMS-rutiner, forsikringer, etc er det fryktelig rart at hvem som helst kan kjøpe utstyr som under loven krever at man opprettholder visse standarder. Burde det ikke være en restriksjon på kjøp av slikt utstyr?

Dette er en utfordring til den myndighet som tør å ta den: Få kontroll på dette.

Som tatovørlærling har jeg sett mye, og jeg mener MYE, fryktelig stygge tatoveringer. Det er helt vilt å se hva slike useriøse, skattesnytende og farlige menneskene driver med. Folk blir merket for livet, og det koster dem mer penger enn hva en pen tatovering ville kostet dem i utgangspunktet.

Jeg vet om en kar som har betalt ca  40000 kr for tatoveringer ? og nesten alt han hadde så helt grusomt ut. Jeg endte opp med å tatovere fyren i 6 timer og tok betalt for 2,5. Han ble fornøyd, jeg tapte penger ? greit nok, synes jo synd på fyren ? tenk å gå rundt som en levende skrableblokk, og summen på tatoveringene hans nå er oppe i den nette sum av 42500 kr. Da har han fortsatt en sleeve og en rygg som skal dekkes. Tenk på det, 42500 kr for en sleeve... Det er mye penger, faktisk dobbelt så mye som han ville trengt om han hadde gått til et godkjent studio (avhengig av hvor ?fancy? studio er da.. he he) 

Hvorfor skjer dette? Hvorfor ender 17 år gamle barnehjemsbarn opp med tatoveringer over halve hånda? Hvorfor får folk infeksjoner, arr og betennelser (ikke at dette ikke kan skje i et vanlig studio, men hos oss vet vi hvordan det skal behandles og håndteres ? igjen HMS )? Hvorfor går det rykter om at den og den tatoverer folk som er under 18 (ikke at det er ulovlig, men det burde kanskje være det)?

Svar: Fordi folk ikke forstår hva tatovering handler om ? og det inkluderer helsemyndighetene. Til de av dere som har lyst til å bli tatovør: Be careful, veien er lang å gå alene. Det er MYE mer til yrket enn å være flink til å tegne. Til helsemyndighetene og verden generelt: Få kontroll på handel med tatoveringsutstyr. Ha rutinemessige undersøkelser av de studioene som er godkjent. Innfør obligatorisk hygienekurs FØR studio kan åpne.

Og dessuten, wear ink, not mink!

Vilde Moe

Daglig leder, Art & Soul Norway DA

Sofienberggt. 55, 0563 Oslo. Tlf: 46 89 49 28. E-post: artandsoul@gmail.com / http://artandsoul.blogg.no

TRISTE RESULTATER FRA UKYNDIGE TATOVØRER

You wanna be a TATTOO ARTIST?

Vi har fått en kommentar på et innlegg Vilde skrev om farlige tatoveringer en tid tilbake, som jeg gjerne vil svare på som et innlegg, da dette er en viktig sak.

Følgende sto på kommentaren:
hei,er 100% enig i at tatovering er en seriøs sak og bør ikke tas lett på. men kordan kan ein ung tattoospire få opplæringen han/hun trenger når det ikke er noen kurser,skoler sertifikater ein kan ta i Norge,og studioene er veldig dårlige til å ta inn lærlinger,i stavanger er det rundt 10 studioer,med ventetid på rundt 3 måneder for ein tattoo,allikevell er di ikke interessert i å ta inn nye folk? syns tattoo unionen kan ta litt ansvar for å få til et system som kan lære opp folk innen hygiene/maskinoppsett/etterbehandling etc og ikke være så kjapp å dømme vi som holder på hjemme fordi vi må,eg vett at det er mange proffesjonelle tatovører i norge idag som begynte hjemme,og så lenge det desverre ikke finns noe annet alternativ foreløbig, må folk bare starte hjemme,og ta det så seriøst som mulig. Bags:)

Opplæringen du kan få innen tatovering er å ta en læretid på et studio, der vil du lære det du trenger om tatovering, maskiner, teknikker, hygiene, tegning, drift av studio, daglige rutiner ++ Det er MYE man må lære for å kunne tatovere. Noe må læres før man i det hele tatt får røre noens hud, det er mye å lære underveis ettersom man tatoverer  - og de fleste tatovører vil nok si seg enig i at man aldri blir ferdig å lære i dette yrket.
Å finne en lærlingplass er ikke lett. Ikke alle studioer har tid eller plass til lærling, mange har allerede, og det er mange om beinet. Vil du ha en lærlingplass må du gå 110% inn for det. Og får du ikke en lærlingplass der du bor, let andre steder. Brenner du for å tatovere, og det å følge drømmen din innebærer å  måtte pendle til nabobyen, flytte til andre siden av landet eller reise til andre siden av verden for den saks skyld, så er det prisen du må betale for å kunne gjøre det du ønsker.

Hva gjør de som ønsker å bli leger i Norge men ikke kommer inn på medisinstudier her? De flytter til andre byer i Europa og studerer der, eller de tar opp fag og blir flinkere så de kan komme inn senere. Hvis ikke må de finne seg i å gjøre noe annet enn medisin. Det de ikke gjør er å kjøpe seg "Do it yourself surgery-kit for starters" på Ebay og transplantere på kjøkkenet.

Hvis du har prøvd å få en lærlingplass, snakket med tatovører og vist frem tegninger, og fått avslag, så spør hvorfor. Be om å få en ærlig tilbakemelding og ta til deg det du hører. Er det ikke plass, må du prøve et annet sted. Tegner du ikke godt nok, så øv, øv og ØV på det. osv. Jeg vet ikke noe om hvordan det er med lærlingplasser i Stavanger, men om det ikke er lærlingplasser å få så er det sikkert en grunn til det, at det er etterspørsel på tatoveringer i byen betyr ikke nødvendigvis at de studioene som er der har kapasitet til lærlinger

Når det gjelder kurs og skole:
Du kan ikke lære deg det du trenger for å jobbe selvstendig med tatovering etter et kurs. En lærlingperiode er vanligvis på mellom 2 og 5 år (!!!)
Skal du bli elektriker eller snekker kan du gå på skole for å lære faget, for så å gå to års læretid. Selv om du har gått på elektikerlinja er du ikke kvalifisert til å starte et firma, du må gå læretiden og du må ha erfaring før du kan gjøre det. Og å ha en skole som lærer deg the basics er poengløst om det ikke er nok læreplasser til de som har gått skolen. Vi har skoler for elektrikere, fordi det er bruk for flere elektrikere i Norge enn tatovører. 100 000 tatovører i Norge går ikke.

Norsk Tattoo Union har tidligere tilbudt hygienekurs for tatovører, som var åpent for alle. Det finnes noen kurs du kan ta, med andre ord, men ikke tro at et slike kurs vil gi deg kompetansen til en profesjonell tatovør.
Ja, det er mange dyktige og profesjonelle tatovører i Norge i dag som begynte hjemme. Men da de begynte å tatovere så tatoveringsmiljøet i Norge helt annerledes ut enn det gjør i dag. I dag er det mye høyere krav til hygiene og smittevern, og nivået er mye høyere. Og jeg kan garantere at om du spør noen av dem om de synes hjemmetatovering er allright så vil de ikke akkurat gi det et glis og et "jaja, jeg gjorde det, så go ahead!"
Å begynne hjemme kan også ødelegge sjansene dine for å bli tatt inn i varmen i et studio. Tatovøren vil heller starte med "blanke ark" enn å begynne en læretid med å fjerne uvaner du har lagt deg til hjemme.
Å begynne å tatovere uten å ha fått opplæring viser dessuten lite respekt for yrket. Og er det noe du trenger å ha som lærling er det respekt og ydmykhet. Ikke akkurat noe å trumfe med at du allerede har begynt uten å vise ansvar for hygiene, lover og regler +++

Som lærling må du ofre mye. Det er hardt arbeid, sene arbeidstider, lite fritid, lite/ingen betaling. Kort oppsummert nudler til middag, innsnevra sosialliv, svette og tårer i lang tid. For en som har stått på og levd dette så er det ikke bare å akseptere at andre tar "the easy way out." Begynner å tatovere, tar for seg av levebrødet vårt og etterlater allslags coverups til oss. Latskap, no thanks.

Å tatovere i et lokale som ikke er godkjent kan forresten gi deg opptil 3 mnd i fengsel. Og blir du tatt for å jobbe svart kan du se frem til å se på de samme fire veggene i sikkert 20 år.
Så nei, du MÅ ikke begynne hjemme. Tatovering er en livsstil, ikke en hobby. Og det hører ikke hjemme på kjøkkenet.


Når det gjelder hygiene, helse og hjemmetatovering har Vilde skrevet om det her. Også verdt å lese!

(Tror jeg skal skrive et litt hyggeligere innlegg her med litt mer om hvordan man går frem for å få læreplass og hva det innebærer å være lærling her snart. Det ble jo noe av det her, men stay tuned for more! Vet at det er mange som lurer på dette)

-Kaia

Hva er aldersgrensen på tatovering?

Littlewhisper (http://littlewhisper.blogg.no/) lurer på hva aldersgrensen på tatovering er:

Vi har aldersgrense på 18 år, og de har andre seriøse studioer også.

Når det kommer til den norske lov, så er det ingen aldersgrense - MEN!!!!

Hvis du er under 18 bør du vente med å tatovere deg fordi:

1. Du er ikke ferdig utvokst, huden din vil forandre seg og tatoveringen vil se ut som crap etter 5-6 år.
2. Du kommer garantert til å angre på valg av motiv
3. Du kommer garantert til å angre på valg av plassering
4. Du kommer garantert til å ende opp med en dårlig tattoo fordi ingen seriøste tatovører tatoverer barn

Såh - hvis du er under 18 og ønsker deg en tattoo - VENT - spar penger i noen år og les om det, følg med på bransjen, kikk på bilder og gled deg. Når du er 18 og myndig har du råd til å gå til et bra studio og få noe du vet du kan leve med resten av livet - og mamma og pappa kan ikke si en dritt på det fordi du er myndig og gjør som du vil med kroppen din! :D

Peace out!
-v

Hva vil du vite om tatovering?

Vi får støtt og stadig spørsmål om tatoveringer - og tenker at det sikkert er mange av dere der ute som også lurer på ting. Vi inviterer derfor dere bloggere til å sende inn spørsmål til oss som vi kan legge inn i FAQ'en vår! Send det gjerne som en melding, kommentar eller e-post (artandsoultattoo@gmail.com) så vil vi forsøke å svare dere så fort som mulig.

Vi kan jo begynne med litt humor:

Q: Tatoverer dere peniser
A: Jada, hvor vil du ha den?

Q: Hva gjør dere hvis noen besvimer?
A: Rundstjeler dem, slår av lyset og går.. Muaha hahhaaa (neida.. vi tar godt vare på folk og er ærlige sjeler, men den skru av lyset og forlate rommet og la kunden våkne opp desorientert, alene og forvirret saken er litt humor - og vi VET at det har vært praktisert som en practical joke blandt venner.. *fnis* - det var ikke hos oss dog...)

Også Qs favoritt:

Q: Is it long before you're finished?
A: I'll never be Finnish - I'm American currently living in Norway!

Tilbake til sakens kjerne:

BRING IT ON!! :D

-v

Moralen i tatoveringsbransjen...

...er like sprikende som moralen hos den jevne mann i gata. Noen er vokst opp med kardemommeby, andre har fått merkeklær og slett etikk i bagasjen hjemmefra.

Før jeg tar bladet fra munnen vil jeg bare be våre lesere om følgende: Forestill deg at du hører en rolig, balansert og avslappet stemme som leser dette innlegget - jeg er ikke sint (men vet at jeg ofte oppfattes som sint). Smil til verden og verden smiler igjen - men pass på å ikke la den pille deg på nesen, det må være lov å være oppgitt :)

Jeg vil gjerne få dele mine tanker med venner, kunder, kolleger og konkurrenter - rett og slett fordi det er noen ting her i verden som jeg ikke finner meg i.

1. Art & Soul har en filosofi om å ta vare på menneskene i studio - det seg være kunder eller kolleger. Vi strekker oss langt for å følge dette, forsøker å være gavmilde og skape spennende opplevelser, samtaler, reiser og kunst for folk. Dersom noen har spørsmål om hvordan vi behandler våre medarbeidere, forretningsforbindelser og kunder svarer vi gjerne på det.

2. Art & Soul har en filosofi om å følge norske lover og regler, samt respektere de underliggende strømningene i bransjen som man finner mellom linjene i tatoveringssamfunnets uskrevne lover. Dersom vi har gjort noe som er uriktig, uærlig eller usømmelig forventer vi at folk sier det til oss - som konstruktive tilbakemeldinger - i stedet for å viderefortelle historier og antakelser man snapper opp fra andre. Vi forventer respekt og utviser respekt der det er velfortjent. Jeg har selv gjort meg opp meninger om folk uten å faktisk kvalitetssjekke den informasjonen jeg har fått - og dette beklager jeg på det dypeste. Det vil forhåpentligvis ikke gjenta seg!

3. Art & Soul har en filosofi om å jobbe i team og være knyttet til de menneskene vi samarbeider med. Det er en hårfin grense mellom privatliv og arbeidsliv. For de som ikke vet det så er Quentin og jeg samboere og kjærester - vi er forelsket i hverandre og deler et rikt liv sammen. Vi  prøver så godt vi kan å forholde oss profesjonelt til våre medarbeidere og har ingen intim omgang med dem.Quentin og jeg feier for egen dør i motsetning til andre som velger å klage på naboens uten å sjekke om den faktisk er full av skitt og sneiper eller ei...

Ellers vil jeg også få opplyse om følgende - bare slik at ting er på det rene:

1. Art & Soul har hatt 5 ansatte siden oppstart som har valgt å avbryte sitt arbeidsforhold hos oss pga. samarbeidsvansker eller ulike prioriteringer (nei, vi er ikke verdens letteste personer å jobbe med - men vi er ærlige). 3 av disse valgte samtidig å avbryte sin læretid hos Quentin. Lærlinger som bryter sin kontrakt ønsker vi ikke å assosieres med, og vi tar intet ansvar for deres arbeidsferdigheter da ingen av dem på langt nær har vært ferdig utdannet før de dro. Vi er dog tilgivende mennesker og folk som ser sine egne feil og mangler er velkommen inn døra vår any day.

2. Alle tatoveringer som er utført hos Art & Soul går inn under vår kundegaranti - vi gjør gratis cover-ups, fix-ups og touch-ups på våre kunder uavhengig av tatovør. Dersom kunder ønsker å ta direkte kontakt med tatovøren er det helt i orden for oss. Noen vil kanskje oppfatte dette som respektløst ovenfor en tatovør som kunstner, men bransjen vår handler ikke bare om kunst - hvertfall ikke for oss. Vi har regninger å betale, steder å reise og ting vi skal ha oppnådd. For å få gjennomført disse tingene så nytter det ikke å være artsy fartsy - sorry..

Så der var det folkens - setter pris på kommentarer og tilbakemeldinger. At jeg er en bitch er det vel ingen tvil om - det har jeg vært lenge og kommer nok desverre til å fortsette med helt til jeg er voksen nok til å drite fullstendig i mitt gode navn og rykte (til min mors store fortvilelse).. Folk får ta meg for det jeg er - enten de baserer oppfatningen av meg på fakta eller på faen!

Peace out folkens - ha en strålende og etisk forsvarlig dag!
Elvis has left the building :)
-v

Hvorfor tatoverer man seg?

Er noe jeg tenker mye på, i ly av at jeg jobber med å tatovere folk til daglig.. Har forsket meg frem til følgende:

1. Estetikk = fordi det er pent og vakkert

2. Kommunikasjon = fordi man har et budskap

3. Tilhørighet = fordi man tilhører en stamme eller et spesifikt samfunn

4. Individualitet = fordi man vil skille seg ut og markere sitt unike 'jeg'

5. Spiritualitet = fordi man ønsker å bli et bedre menneske

6. Medisin = fordi man har en mental eller fysisk lidelse

Dette er min erfaring. Er det noen som har flere synspunkter jeg kan tilføre vil jeg gjerne høre dem! :)

Peace out and remember: Live - Love - Tattoo

-v

Vågalt å stikke seg ut? Tvilsomt!

Søndag 3 juli skriver aftenposten følgende:
'I prinsippet er fargene i tatoveringer de samme som benyttes i farge- og lakkindustrien'
-javel, hvilket holdepunkt dette? Hvem har sagt det og med hvilke forutsetninger? Det blekket som brukes i vårt tatoveringsstudio inneholder ingen av de oppgitte ingrediensene: det virker som artikkelforfatteren er relativt utdatert hva tatoveringsprodukter angår. Industrien har endret seg MYE de siste 10 årene, både hva kvalitet og ingredienser anngår. Blekket som distribueres av seriøse aktører i markedet inneholder organiske forbindelser; som regel glyserin, alkohol + fargestoffer som er godkjente for injesering i hud.

'Ved undersøkelser kan man finne fargede lymfeknuter hos tatoverte'
Hvor mange tilfeller gjelder dette? Hvilken studie eller statestikk har påstanden opphav i? Hvor mange kontrollpersoner var med på denne undersøkelsen? Er det bevist at pigmentene kommer fra selve tatoveringen og ikke andre kilder? Og om så skulle være at uttalelsen holder vann: Hvor store var tatoveringene som forårsaket dette? Var det en full bodysuite eller 4 bokstaver på leggen? Var funnene gjort hos personer som tatoverte seg for 20 år siden eller i går, og hvilke blekktyper ble brukt kontra de som brukes pr. i dag? Hvis man drikker 1 glass cola om dagen er det neppe farlig for helsen, men om man derimot drikker 5 liter vil vel saken stille seg litt annerledes?

'Det er en viss fare for at enkelte pigmentstoffer som har vært brukt er kreftfremkallende'
-har vært brukt- er vel stikkordet her.. Hva med å slenge inn det faktum at det som brukes av proffesjonelle tatovører pr. i dag IKKE inneholder slike stoffer (dersom man skal stole på mattilsynet og lignende instanser i europa og USA, og det regner jeg med at man kan)?

'I tatoveringer kan det danne seg granulomer'
Dette stemmer, og jeg vil gjerne utdype : Dersom tatovøren stikker for dypt i huden oppstår det arrdannelse - tatoveringen vil når den gror kunne kjennes utenpå huden, tatoveringen vil klø - gjerne i kontakt med sol og varme. For å unngå dette er det viktig at folk som ønsker å tatovere seg gjør hjemmeleksa si; velg tatoveringsstudio og tatovør med omhu; Dersom vedkommende ikke vet hvordan han/hun skal behandle huden kan man bli skadet for livet. At et tatoveringsstudio er godkjent av helsemyndighetene er ingen kvalitetssikring. Spør etter anbefalinger referanser, sjekk tidligere arbeid og ikke minst vær sikker på at du kommer godt overens med tatovøren og at det ikke foreligger språkvansker etc.

'Det er også en risiko for å bli allergisk mot fargestoffene. F.eks er rødfargen ofte et kvikksølvholdig pigment'
Ja, man kan være allergisk mot tatoveringsblekk, og man kan være allergisk mot pollen, eller reker for den saks skyld. Finnes det noen oversikt over hvor mange som er plaget med allergi etter tatovering? I løpet av mine snart 3 år som tatovørlærling har jeg sett ett tilfelle av allergisk reaksjon på tatoveringsblekk hos oss. Dvs 1 av kanskje 1500. Og vi spør forøvrig alle våre kunder om de er allergiske mot fargepigmenter eller kosmetikk og tilbyr allergitest dersom dette er nødvendig. Og på tampen: rødfargen er ikke ofte et kvikksølvholdig pigment. Rødfargen KAN være et kvikksølvholdig pigment dersom den er importert fra kina via e-bay og kommer i en  'do it yourself' tatoveringspakke som hvem som helst uansett alder kan importere til kjøkkenbenken.

'Mørke felter absorberer mye lys og varme, og i store svarte tatoveringer kan det bli svært varmt, man kan få noe som ligner en forbrenning'
Hvor mange personer har fått noe som ligner en forbrenning etter at de har vært i sola med tatoveringen sin? Hvis artikkelforfatter klarer å oppdrive ett tilfelle (som har tatovert seg hos en profesjonell tatovør i et godkjent studio) til meg skal jeg spise hatten min (og sokkene også for den saks skyld). Det er heller ikke farlig å ta MR med tatovering, det er en myte. Og man kan få epidural selv om man har tatovering i korsryggen (tatoveringen kan riktignok bli ødelagt av dette). Og det er ikke vanlig at tatovører tatoverer over føflekker da man i alle år har antatt at det ikke er heldig med tanke på hudkreft o.l. Det hadde forøvrig vært interessant å se studier på dette feltet; Overlege Joar Austad og professor Jørgen Serup er herved utfordret til å finne ut hvorvidt det er ok å tatovere en føflekk eller ikke!

'det finnes en viss risiko. Bl.a. kan infeksjoner forekomme når tatoveringene påføres; hvis ikke utstyret er sterilt, kan leverbetennelse eller hepatitt bli resultatet'
Infeksjoner kan forekomme. Vi har dokumentert ett tilfelle av streptokokkinfeksjon (brennkopper) i huden hos en av våre kunder i løpet av to driftsår. Han fikk infeksjonen 1 uke etter tatovering. Kunden hadde i mellomrommet vært hos tannlegen og trent på treningsstudio hver dag. Etter gjennomgang av rutiner og konferering med bydelsoverlegens kontor konkluderte vi at vårt studio ikke var smittekilden. Dette eksempelet illustrerer - tør jeg påstå - at i de aller aller fleste tilfeller er det kundens ignoranse ovenfor etterbehandling av tatoveringen som fører til infeksjon. Her vil jeg legge til et utdrag fra UETA's retningslinjer :

The issue of health risks through tattooing is widely discussed, and the literature offers a great amount of data, which unfortunately,
without exception, are not based on epidemiologic analysis.

The majority of data were collected in a time where there were no hygiene guidelines or originate from countries without health care directives for tattooing. As of now, there is no prospective study, in which sufficient data is analyzed to demonstrate the actual health complications due to infections.

Also, none of the studies reported in the literature provides details if and which hygiene standards have been applied. Hence, the process of tattooing poses a theoretical risk of infection with viruses transmittable through blood, although this risk is not verified with scientific data.

Even a mathematical implication of the data at hand is inconclusive: According to literature, the prevalence of tattooing in the German population is 10%. Hence, approx. 8 million persons wear tattoos in Germany. Many do not wear only one tattoo and large tattoos require several sessions. If we multiply those 8 million tattoos by a factor 2.5 we are talking about 20 million tattoo sessions in Germany.

If only 1 percent of these sessions resulted in infectious complications, a total of 200,000 infections would have been amounted. Assuming those 20 million tattoo sessions took place during the last 10 years and assuming a 1% infection rate, in Germany alone 20,000 infections would have been contracted annually through tattooing. Even at a 0.1 % infection rate there would be still 2,000 cases per year.

Og jeg spør igjen: hvor mange tilfeller av hepatitt smitte (eller HIV, eller andre blodbårne sykdommer) er det påvist i Norge som resultat av tatovering? Hvor mange av tilfellene med plager som Jørgen Serup nevner i sin artikkel 'farlig farve' (http://www.bispebjerghospital.dk/topmenu/Nyt+og+Presse/Nyhedsarkiv/Arkiv-2010/Farlig-farve-under-huden.htm) er et resultat av tatovørens dårlige arbeid eller kundens egen ignoranse? Og hvor mye av dette kunne vært unngått dersom myndighetnene hadde vært litt mer villige til å samarbeide med bransjen for å gjøre den trygg?

'Norge fikk i 2009 en forskrift for produksjon, import og omsetning av tatoveringsprodukter...det er også bestemmelser for hygiene'
Forskriften fungerer fint - vi hadde ingen problemer med å kontrollsjekke våre produkter. Ansvaret ligger ikke hos produsent/importør, det ligger etter min mening hos den utøvende tatovør. Er man seriøs og tar jobben sin alvorlig så sjekker man at det man driver med ikke er helseskadelig.
Desverre finnes det altfor mange useriøse aktører i tatoveringsbransjen. Og det finnes få fungerende kontrollinstanser. NTU har i løpet av det siste året startet et samarbeid med helsemyndighetene som begynner å bære frukter så jeg håper media også kan være med på laget og fokusere på utdanning fremfor skremselspropaganda.

I mellomtiden kjøper Roy på 17 seg tatoveringsmaskin på internett - han har alltid vært så flink til å tegne, og alle kameratene har lyst på tatovering med de får ikke lov av mamma og pappa, dessuten vil ikke tatoveringsstudioet i byen tatovere de under 18. Men Roy vet om en på 16 som fikk ta en på et annet studio, så han vet at det er lov - det er bare det dumme tatoveringsstudioet i byen som er så strengt.. Så når  Line (16) kommer på besøk blir herligheten åpnet, blekk og blod spruter i kjellerstua til mor. Men Roy glemte å vaske seg på hendene, også var han ikke klar over at tatoveringsmaskinen var så tung og ristet så mye, og nålen virket ikke slik som på Miami Ink, den bare hektet seg i huden og Line fikk kjempevondt og begynte å gråte. Etter noen dager så underarmen til Line slik ut

(nb. Illustrasjonsfoto. Kilde: google.com) :


Og kan noen fortelle meg hvordan dette kan skje i Norge anno 2011? Jeg har en følelse av at dersom det var ulovlig å importere/distribuere tatoveringsutstyr til andre enn godkjente, registrerte tatoveringsfirmaer, og dersom det var en lovpålagt aldersgrense på 18 år for å tatovere seg - og at foreldre faktisk var klar over denne loven og håndhevet den ovenfor sine barn, så kunne problemstillingen vært unngått. Det hadde forøvrig heller ikke skadet med årlige inspeksjoner og rutiner for oppfølging av godkjente studioer. Og burde det ikke egentlig være et krav at ansvarlig for tatoveringsstudioet har en eller annen form for hygienekurs? På lysere siden har jeg akkurat fått vite at det snart vil finnes et offentlig nettsted hvor publikum kan sjekke om studioet de ønsker å tatovere seg hos er godkjent av lokale myndigheter :)

Hvis verden hadde vært et litt bedre sted hadde Line ventet fire-fem år og gått til tatoveringsstudio i byen og fått seg en fin ny tatovering som var ferdig grodd i løpet av en ukes tid. Og istedenfor en stjerne, som var så populært for noen år siden valgte hun en liten engel til minne om pappa'n sin - hun var jo tross alt ikke 16 lenger og var ikke så opptatt av hva alle andre gjorde og sa og hadde på seg...

(illustrasjonsfoto. Custom Tattoo by Vilde Moe (c) Art & Soul 2010)



Tatoveringer har vært stigmatisert i vår del av verden i mange år - det som ikke så mange vet er at tatoveringer er noe mennesker har båret siden tidenes morgen. Ötzi, steinaldermannen, hadde en rekke tatoveringer (http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%96tzi_the_Iceman#Tattoos) og danske kong Frederik IX var vistnok dekket - disse historiske menneskene føyer seg inn i rekken av generasjoner som har valgt å tatovere seg; av kulturelle, visuelle, medisinske  eller psykologiske grunner. Hvorfor virker det som om all seriøs presse i Norge, med unntak av de glorete helgebilagene i tabloidpressen, synes å mene og tro noe om tatoveringer når de egentlig ikke vet hva de snakker om - og er helt ute av stand til å vise en sak fra flere sider? Hva med å skrive noe positivt om tatoveringer og tatoveringsbransjen - verden forandrer seg, holdninger endres, smaken er som baken - men tradisjoner som ligger dypt i menneskets historie vil alltid følge med oss - akkurat som en tatovering alltid vil være der for å minne deg på noe eller gjøre deg vakker. LIVE - LOVE - TATTOO
Dersom noen skulle ønske å gjengi hele, eller deler av, denne artikkelen ønsker jeg å godkjenne dette. Har noen spørsmål eller kommentarer; ta gjerne kontakt.

Vilde Moe
Daglig leder, og tatovørlærling hos Art & Soul Tattoo.

Art & Soul Norway DA
Sofienberggt. 55, 0563 Oslo.
Tlf: 46894928

artandsoultattoo@gmail.com  // www.artandsoul.no
Art & Soul Blogg
Art & Soul på Facebook

Farlige tatoveringer! LES DETTE!

Det å skaffe seg en tatovering har blitt kjempepopulært etter at realityshowet Miami Ink gjorde sitt inntog på TV for noen år siden. Det samme antallet mennesker som ønsker å bli tatovører. Dette har ført til et stort marked for salg av tatoveringsutstyr på internett, og desverre kan hvem som helst kjøpe utstyr.

Og hvorfor synes vi som er profesjonelle utøvere at dette er så fælt? Hva er egentlig galt med å kjøpe seg sitt eget utstyr og kjøre i vei - hvis man er flink til å tegne og har sett hvordan det gjøres på TV og kanskje på en "lær å tatovere" DVD som fulgte med i utstyrspakken?

Jo, nå skal dere høre:

1. Det er ulovlig å tatovere i et lokale som ikke er godkjent av kommunelegen. Det stilles strenge krav til både innredning av lokale, hvilke renholds- og desinfeksjonsrutiner man må ha, hva slags utstyr som må brukes til rengjøring av utstyr og det å kunne veilede kunden i behandling og stell av tatoveringen. Mer info finner du her:

http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ho/ho-19980506-0581.html&emne=fris%F8r*&

2. Det er stor forskjell på å bruke en tatoveringsmaskin og en blyant. Maskinen er tung, den må settes opp på riktig måte, riktig fart, riktig avstand på nålen etc etc. I tillegg vibrerer den.. Huden er et helt annet materiale å jobbe på enn papir: Den er sensitiv og hvis man ikke vet hva man driver med og ikke får opplæring og veiledning av en kyndig tatovør er det lett å skape arrdannelse og sår som er utsatt for infeksjon.

3. Det kreves mye dyrt og spesielt utstyr for å holde en tilfredstillende standard i studio, og det er mange ting man kanskje ikke tenker på hvis man driver hjemme, eller som man kanskje ikke har mulighet til å finne ut av på egen hånd uten hjelp fra noen som kjenner til hva, hvor, hvordan og når ting må gjøres for å gjøre tatoveringsprosessen trygg for kunden. Kort fortalt kan man regne med å måtte ut med min. 50000 kr for å tilfredstille krav til utstyr og lokale for å drive tatovering - folk som tatoverer hjemmefra bruker kanskje 2000 kr på ebay for utstyret sitt: Det burde si noe om kvaliteten på arbeidet som kommer fra slike mennesker!

4. Vi er imot hjemmetatovører (eller scratchere som vi kaller dem) fordi de stjeler maten fra bordet vårt. Når folk går og blir tatovert hos folk som gjør det gratis eller billig betyr det at alle vi som driver lovlige studioer (og bruker tid og penger på å holde standarden oppe, har gått i lære i mange år og ikke minst at vi betaler skatten vår som alle andre arbeidstakere) taper penger. Nå kan man argumentere for at de som ender opp med elendige tatoveringer og må få rettet opp eller dekket over disse er jo et marked også - men hvor gøy er det egentlig å måtte rydde opp i dritten etter andre - spesielt når utgangspunktet er elendig er det også vanskelig å gjøre en god jobb som man blir fornøyd med...

5. Standarden og kvaliteten på tatoveringer generelt synker betraktelig. Tatovører som får utdanning i godkjente studioer av kvalifiserte tatovører får masse trening i tegning, kundebehandling, teknikk, vedlikehold etc etc. Folk som sitter hjemme og leker i stua har ikke denne kompetansen og det gjør at det plutselig florerer av stygge tatoveringer, som igjen gir bransjen vår et dårlig rykte: "tatoveringer er stygt" vil mange tro - men det stemmer jo ikke, tatoveringer er kjempefint hvis det er en god tatovering, problemet er jo at folk ikke vet at det finnes fine tatoveringer fordi alt de ser kommer fra idioter som tror de vet hva de driver med!

6. Sist men ikke minst er at det er farlig!!!!! Smittevern og etterbehandling er et fag i seg selv, og folk som sitter hjemme og tatoverer for gøy burde være klar over at det de gjør faktisk kan være livsfarlig. En infeksjon i en tatovering kan bli meget alvorlig dersom det ikke blir behandlet i tide.

Til sist vil vi gjerne vise dere noen bilder av hva man risikerer å sitte igjen med hvis du lar kompisen til fetteren til venninna di løpe løpsk med nåler på deg i kjellerstua til mor:

















Så til alle som har lyst på tatovering: Nå er dere advart!! Det er også desverre slik at et tatoveringsstudio ikke nødvendigvis er hverken godkjent eller holder tilfredstillende standard selv om det fremstår som seriøst. Derfor råder vi alle som har tenkt til å skaffe seg en tatovering til å følge disse rådene:

1. Sjekk at studio er godkjent av helsemyndighetene - be om å få se godkjennelsen dersom den ikke henger synlig i studio.

2. Ta en runde i studio og undersøk tilstanden. Be om å få gå på do og se hvordan renholdet er der - det sier ofte nok om renholdsrutinene. Sjekk at det ser rent ut over alt og at det virker organisert og ryddig.

3. Be om å få se tidligere tatoveringer, be om å få se tegninger som tatovøren har gjort selv. Sjekk opp om studio har et godt rykte og om tidligere kunder har vært fornøyde.

4. Hør på tatovøren din og følg de rådene og veiledningene han/hun kommer med. Hvis du får beskjed om at designet du ønsker ikke kommer til å bli fint, at plasseringen er dårlig etc etc - ta det til etterettning ellers er det fort å angre seg og tenke "fader heller, jeg skulle gjort som han/hun sa" i etterkant. Husk at vi gjør dette hver dag og vet hvilke feller folk går i og hvordan tatoveringen kommer til å utvikle seg ettersom tiden går. Og til sist: Følg nøye instruksjoner om rengjøring og vedlikehold at tatoveringen din!!!

5. Ja, det er dyrt - men det er faktisk kunst som skal sitte på kroppen din resten av livet! Og det er faktisk slik at det koster penger å drive et tatoveringsstudio - dette er yrket vårt og vi skal leve av det. Vil du investere penger i å få et kunstverk du kan være stolt av eller vil du spare penger og risikere å bli skadet og stygt merket i all evighet? Valget er ditt! Moralen er: Du får det du betaler for... Hvis du ikke har råd - vent til du har spart penger og kan skaffe deg noe skikkelig, uansett hvor keen du er på å få blekka deg!

Vi håper at dere synes dette innlegget har vært interessant og nyttig. Hvis dere vet om folk som tatoverer hjemmefra setter vi pris på at dere sier fra til dem at det er ulovlig og uansvarlig, i tillegg kan man melde dem til Norsk Tattoo Union som igjen melder fra til helsemyndighetene: http://www.norsktattoounion.org/home.html

 Å TATOVERE ER ET YRKE - IKKE EN HOBBY

Hjelp oss å holde standarden, kunsten, sikkerheten og miljøet på topp og i live - si nei til hjemmetatovering!

Marked For Life; The story of blood, sweat, tears and tattoo needles! Part 4

My  first weeks as a working apprentice.

As a working apprentice,  I had to bring in a couple of my friends and tattoo them for free so Buzz could see what I was doing and how I worked. He sat over me for a total of two tattoos. He corrected me twice while I was working and told me to do a couple of things different. Basically, everything I knew  at this point was things I learned from Mick, Jason, and Baron. Since Jason was Buzz's son, I knew that all he had learned was from his dad, so I really paid attention when he gave me advice on things. After I was done with the free tattoos, Buzz sat me down and started talking a bit about the equipment I was using. He asked to see my tattoo machines so I handed them over. He threw them straight in the trash! I stared at him in disbelief.  "If you wanna learn to tattoo like us, you have to use the same equipment that we do." (I dug my machines out as soon as he left the room, but never used them after that.) At that time, they were using Spaulding machines- one supreme and one lightweight, or puma. I had already bought myself a Spaulding lightweight, but the power supply that I was using had a minimum output of 30 volts, therefore I couldn't use it because it got really hot and still ran way too fast and hard.

Buzz loaned me a small power supply that he had bought from a man called "Creeper". He said "Guard this with your life, because I don't think he makes these anymore!". He then pulled out a large box full of old tattoo machine parts and dug out a frame for a supreme machine. He then told me to see if I could find the rest of what I needed in the box to make a complete machine. I quickly pulled out the other machine I had and began to work on finding the parts to make another. The next day, also with a little help from Jason, I had the machine all put together. When Buzz saw it he just said, "Happy birthday! Now you have to tune it up. But Jason is better at that than I am so you should talk to him!" Jason helped me tune it up, and basically taught me everything I needed to know about a tattoo machine after that.

At this time, I spent a lot of time making the tattoo needles... the most boring part of tattooing, ever... besides scrubbing tubes. I had to do a lot of that too. The coolest part of being able to make your own needle groups is that you know exactly what you are working with when you use them. This seems to be one of those traditional tattoo rituals that have faded out of existence for many of today's tattooists, as we now buy them in bulks of ready to go laziness in a package and then get pissed if they aren't always perfect.  Other than that, it was a lot of the usual... cleaning and keeping the shop in order, talking to customers and just making sure the place was opened each day on time.

As for tattooing, for me it was more or less a "learn by doing" process. Since it was only Jason and myself, Buzz threw me in straight away. Aside from the regular duties, I spent long hours tattooing. It was never really so busy on weekdays, but on weekends you could kiss your social life goodbye. There were days when we showed up to find people waiting at the door for us and by the time we got them in and situated, more were pouring in. Before then, I wasn't a very talkative or social kind of person but soon, the tattoo shop would become my social life. On weekends it wasn't uncommon to see the sun come up with the sound of machines still steady in the shop. The worst was that sometimes when we were just getting done and should have closed the shop, a new wave of people would show up and want work done... And I was always willing to oblige. (Something you can't really expect out of me now, though! :P)

As for when we weren't so busy, Jason and I continued the long-standing tradition of "bar-hopping". We would go out and hand out our business cards so that people knew who we were and where to find us.

One of my most memorable moments with Jason was on his 18^th birthday...

He came in that day and told me that we were gonna do some serious partying that evening! I asked of the occasion and he said it was his birthday and that he was finally "officially legal". Now at this time, Jason looked older than he really was and I had thought that he was a year or two older than me, so I was a little surprised to find out that he wasn't.  Needless to say, we went on an epic "bar-hopping drinking spree"! We, along with Chris Benson (R.I.P.) went to nearly every bar in town (or so it seemed) during the course of the night and along the way, we emptied six bottles of tequila... or at least that was the last number I remembered.  Speaking of remembering things, the next thing I remembered was waking up feeling like I'd been hit by a train and Jason running out the door of his house half naked and screaming something about not being able to find his motorcycle. When I could finally peel myself from the sofa I followed him out and found that my car was parked with the front bumper against the oak tree in the middle of his front yard and his motorcycle was leaning against it on the driver side front fender... neither of us remembered getting there... The only comment I have on that... We are trained jack-asses so don't try this at home! Neither of us have attempted or repeated this amazing feat since!

Stay tuned for more of the story when I can get back and write it, so peace out!

Q:)

Marked For Life; The story of blood, sweat, tears and tattoo needles! Part 3

American Tattoo, 1989-90 continued?

I hung out with Mick for about three months. In that time, I also met Jason, Mr. Buzz's son. He kind of kept the same attitude towards me that his dad did. They acknowledged that I was there, but they didn't pay me a whole lot of attention. At least, that's what I thought at the time. The first chance that I really got to talk to Buzz was when I decided to get a tattoo from him. I decided to get an old nickname tattooed over the top of my right shoulder. I was sitting in the shop and talked to him about it, and he told me to draw it up. I wanted it in the same style of lettering as was used on Motley Crue's album, "Dr. Feelgood". I drew it up and he got all excited about the little skulls and crossbones on each end of it. In the end, he made some changes to it and I was actually glad he did. He made it his own. He wasn't so open about his methods of tattooing as Mick was, but I could see and feel the difference. It hurt more, but I preferred his style. Something about his old school biker demeanor just made you respect him as well. 

Shortly after that, he opened another shop in Mississippi which was 2 hours away. He and Jason spent most of their time there and then came another artist known as "The Baron" or just Baron as we called him. He was from New York, he was big, he was loud, and for me, he was downright intimidating. I spent some time talking to him here and there and still doing a lot of drawing for him and Mick when I could be there. But at this point, I was getting quite a reputation for myself as a "tattooist?". I was tattooing my friends on my days off and they were out showing off my work, which in turn, brought more people to my door.

Keep in mind that this was over 20 years ago, and at that time, tattoo artists and shops were few and far between. Also at that time, tattooing was not near as socially accepted as it is today. In fact, there were still a lot of tattooists that thought latex gloves were cool just because they didn't have to wash the colors off their hands when they were done (never mind all the other funky shit they got on them).

In the meantime, I realized that tattooing was something that I wanted to take seriously, so I quit my job on the boats and looked for something a little more "inland". In the end, I found a job at Wal-Mart, of all places. I was basically a janitor... cleaning floors and doing maintenance work from 10 at night til 7 in the morning. Around 1 in the afternoon, it was time to sling some ink. Within 6 months, I was stressing to get done with the last tattoo so I wouldn't be late for "work".

Just about the time I was starting to rethink my situation of working in some form or another for 15 to 17 hours a day, I got a phone call from Jason. His dad was offering me a "learn as you work" apprenticeship.

Well... he didn't have to ask me twice! I went to Wal-Mart that evening and told them that it was my last night working for them. The next day, without sleeping, I took the hour drive to Houma to talk to Buzz. When I got there, I found out that both Mick and Baron had quit and the shop was closed for almost a week. Incidentally, Mick called me 3 days later to tell me that he and Baron had opened a shop in Cut Off... across the bayou from my mother's house (practically across the street).

One day when I had some time off, my younger brother and I decided to go in and say hello to them. By this time, they had heard that I was working for Buzz and both of them basically started dogging me for it. They were pissed because I didn't drop everything and come and work for them. But as I told them, I was grateful for what they've helped me with, but at the same time, it was Buzz's shop that I learned it in. Not to mention, all the work I had done for them in drawing designs, cleaning up the shop for them sometimes... and nearly getting my nose broke once. As an argument was getting started, I looked down at a portfolio of artwork on the table in front of me. It was Baron's and there was the sailor's crucifix that I drew up for Mick's customer a few months earlier. It was near identical to the first that I drew and signed by Baron. When I called him on it, he said, "What? I added a rope to the anchor!" Then he went into a fit and started yelling at me... "You think you're somebody, you little bastard, but you ain't shit! Maybe in 5 years you'll learn something, but maybe you can get a job cutting hair!" I thought to myself, "Where the hell did that come from? Cutting hair?". Then my brother, who was 15 at the time, cut in... "Quentin's already better than you, so maybe you can learn something from him in 5 years!" I started to laugh! It didn't go over too well. Baron retaliated with, "This is my shop, and it's my bayou now, so both of you get the hell out of here and don't ever come back!" As we left, I told him, "You might think it's your bayou, but I'm local and we'll see how far that New York attitude gets you, down here! Good F#cking luck, pal!" Mick never said a word... which seemed odd to me, but on the other hand, that was Mick. 

The next day at work, I was sitting with Jason and telling him about what happened. Suddenly, four bikers came pulling up at the front door of the shop. Two of the men waited outside in front of the door while the other two came in. One of them was a man we knew as "Pumpkin" or "Pun'kin" as we said it. He was huge and made a full size Harley Davidson look like a Honda rebel 250 when he sat on it... and trust me, that wasn't his scariest quality. He got in an argument with someone and the man pulled out a 357 magnum and shot him in the face. He was missing an eye and half his nose and the fact that he survived from it, told you that he was one tough fothermucker! And he just walked through the door and asked for me... by name. Somehow, I knew they weren't here to invite me to dinner.     As I stood up and introduced myself, he poked his finger in my chest and said, "Who the hell do you think you are, walking into my tattoo shop and saying that you own the bayou?"

Hmm... What goes through your mind when this happens? To be honest... there's not much that doesn't go through your mind. I figured an ass-whoopin' was coming one way or the other, so I might as well speak my piece and take it like a man. And I told him that. Then, I basically explained it just like I wrote it a few lines back. He just stared at me... for a minute... through his one eye... then he said, "Let's get one thing straight... It's my bayou and my tattoo shop, and I don't wanna hear about you setting foot in that place again. You got that?" Well, I'd pretty much made up my mind on that the day before... But I wasn't gonna tell him that. So I just said, "Easy enough!"

Let's face it, if the president of the local bike club is pissed at you and he claims he owns the whole damned world... you can safely assume that he does. But when someone else "stretched the truth" (about 28 miles (which was the distance he had to drive to whip my ass... in which he was either disappointed or relieved that he didn't (more about that later...), I'm sure somebody is going to hear it in the end!

At any rate, when it was said and done, Jason and I just stared at each other... Both of us were a little shocked at what just happened. He called his dad and told him about it. Buzz's reply: "Did anyone get hurt or shot?... Nope...? There's probably nothing to worry about, then! Just try to avoid this sort of thing in the future!" 

Let's just say that "avoiding this sort of thing" was going to be a challenge due to upcoming events? :P

Until next time... May the force be with you... :P

Q :)



P.s. Here's a pic of me and my younger brother... This was taken right about the time we visited that tattoo shop... :P

Marked For Life; The story of blood, sweat, tears and tattoo needles! Part 2

Well, it's been hectic times lately but I've finally found the time to write the next chapter... this is where it began for me as a tattoo artist...

One day a friend came to me and asked if I could design a tattoo for him, and of course, I graciously complied! The thought of someone wanting a tattoo of something that I drew up myself... Well, that was just awesome! So we sat down and drew out a design that consisted of a dragon and some skulls and the remains of an old jailcell that had broken walls. It was a cool concept at the time and a very typical jailbird design. When we were done, he ran off to the nearest parlor (again, at least an hour away) to get it done. Apparently, the complexity and size of the tattoo had added up to quite a price so he came back to me and said that it was a little rich for his blood. Then of course, he came up with the idea that since it was my art, I should do the tattoo. 

At this time, another friend had turned me on to some tattoo magazines that she had laying around. In one of those magazines was an article about a man named Jack Rudy. There was a few pictures of some portraits that he'd done. Among them was a portrait of Jack Nicholson from the movie "The Shining". It was "f@cking amazing!" For what we were seeing in our area, it gave a new outlook on what one could do with a tattoo machine if one had the talent to apply. As for my friend wanting the tattoo from me, I told him I would look into the cost of a tattoo machine and some supplies. Since he'd sat in a bit, he said "Oh don't worry about that! I'll show you how to make one!" In which he did... we didn't have any ink to use for it, and when he was supposed to come back a few days later with some... well he never showed up, and that was the last I'd heard of him. I can only wonder about what ever happened to him.

Needless to say, the little home-made tattoo machine got put away in a drawer for about a month until one day when another friend came over. We were piddling around with something and needed a screwdriver so I sent him to the "junk drawer" to find one. He came back with a little contraption in his hand and said, "Is this what I think it is?" And indeed it was. "Have you tried it? You got some ink? What about needles?" A flood of questions came out of it. To which the answer to all of it was pretty much "no". He ran off and about half an hour later came back with an art pad and some india ink. "I want to do this on my arm!" and he showed me a drawing that he did that consisted of a large flaming skull surrounded by a group of smaller skulls. We had no idea how a stencil worked, so I freehanded with an ink pen... which started to disappear after the first few lines. In the end, the design ended up nearly all freehand with the machine (which by the way, was a really slow piece of shit!). I'm not sure how long that thing took, but time didn't seem to matter.

I ended up doing about 6 or maybe 7 tattoos with the "contraption" as it was affectionately called. It was difficult, as I had to make a new needle and tube setup for each person I used it on. And I must say that my friends and I were very lucky that we were so stupid yet so fortunate as to not end up with infections or worse. 

After those 6 or 7 tattoos, I decided to go to a tattoo studio, (or parlor, as it was called then) and talk to them about an apprenticeship. I drove to Houma, Louisiana and there, I found only one.

American Tattoo: Houma, Louisiana

1989

When I walked in, I was greeted by a tall, slim, biker-looking type... his name was Adam West (like the original "Batman" and the mayor of Quahong on the "Family Guy", believe it or not:P) He was just a guest artist, passing through. I asked if the boss was there and he told me to wait and he went out the back door. When he came back in, he was followed by an older, scruffy biker gent who was wiping motor oil off his hands. He introduced himself as "Mr. Buzz". I told him that I wanted to be a tattoo artist and I was looking for an apprenticeship. I also told him that I'd done a little work with a home-made machine but I wanted to learn to do it with the real deal. He told me "First off, if you wanna learn it right, bring me a thousand dollars, an art portfolio and ten sheets of hand-drawn flash. And if you insist on still using that home-made shit, here's a stack of business cards to hand to your customers. Then they'll know where to get it fixed! Second; you can just come and get a lot of work done and maybe you'll learn something... or maybe not? Either way, it'll cost you around a thousand dollars." He smiled and went back to whatever he was workin' on out back. In an effort not to be discouraged, I stuck around to check out the portfolios of those who were working there and look at all the flash on the walls. After a little while, Adam finally came over and asked me what kind of stuff I liked to draw? "Whatever people ask me to!" was my reply. He asked if I had any tattoos, and at that time I only had three, which I had done myself... He took a look at them and told me he was actually impressed (by at least two of them... The third, is being covered by Vilde). 

A month or so later, I had come back to get my first professional tattoo. This time, there was another guy working there alone. His name was Mick Nickles. As I was talking to him, a guy that I went to school with came in and asked for a custom design. He asked Mick if it was ok that I try to sketch something out for him and it was fine with Mick since it was less stress for him. The design was a "sailor's crucifix" which consists of a cross, anchor and ship"s wheel. Mick was blown away that I pulled that off in 15 minutes and gave him a tattooable design. It was simple, clean, and all you had to do was shade it in. I let Mick do the other guy first and when it was my turn, we got to talk about tattooing and I got to pay close attention to what he was doing. That was about the time that I had just gotten a set of "actual" tattoo machines, a sterilizer, inks, and some tubes and needles. I was working on tug boats at the time, so I worked for 2 or 3 weeks at a time and then had a week off in between. Which I usually spent in the tattoo shop, hanging around and drawing for Mick. Buzz came in from time to time and seen some of my drawings and didn't seem to mind that I was there... He still handed me more business cards and told me "You know what to do with them!" :P

Meanwhile, Mick and I were getting to be quite good friends. I didn't drink at the time, so I didn't mind going out with him and driving him from bar to bar. As I was also learning at that time, that "barhopping" was a tattoo artist's favorite passtime activity! ;) The only real problem was that Mick drank a lot... which was usually followed by a bad case of "diarrea of the mouth" on his part. He'd get drunk and couldn't shut up, so I'd always have to talk "our" way out of a fight, or fight "my" way out of a bar... whereas Mick was already waiting in the car when the talking or fighting was done. :P

Whatever the case, I got to hang out where I wanted to be, and Mick gave up lots of secrets. And all I had to do was draw (and drive... and occasionally take one to the jaw)! :P

Stay tuned for more action and adventure..!

Rock out and keep on rollin? on!

Q

Marked For Life; The story of blood, sweat, tears and tattoo needles! Part 1

Hmmm... where to begin when one tries to explain how it began? From the beginning? BOORRING!
Tattoos! That's where it begins...

My father was a sailor and he had a number of tattoos. As a child, I was fascinated by the fact that they never washed off. As I got older and understood what they were, I was more and more positive that I wanted one too. My dad was cool and I wanted to be like him... His response was basically... "If you turn out like me, I'll kick your ass... no tattoos!" He never layed a hand on me in my life, but somehow, I took him seriously! Still, there was this obsession... art that you take with you... expression... commitment. Once you've expressed yourself, you can't take it back... you wear it on your sleeve for life (no pun intended)! Growing up, I loved to sit with a pencil or pen in my hand and doodle around. Through all the years of growing up and just plain growing, all the changes in interest, there was only two things that remained the same... art and the fact that I wanted a tattoo.

Aside from my dad, the only others in my family that had tattoos was my two uncles who have a couple of parrots on their forearms.I think they were done in the 60's or early 70's. One of my uncles had actually hand poked a tattoo on my mom (my dad's initials). When I was twelve, my youngest uncle came home with a tattoo. It was a devil's head with an iron cross... it was quite a bit different from the pinups and parrots of my dad and other uncles... Incidently., he contracted hepatitis from it. It was a point and a reminder that tattoos aren't always safe. Everyone freaked out when he had to go in quarrantine for 2 weeks... I still remember my great grandmothers words... "Now he done tattooed da devil on him an' he's gonna die!" Pretty serious shit to hear when you are 12...lol.  Still it didn't deter the obsession... I still wanted one.

When I was 16, the older brother of a friend came home with a new tattoo... I don't remember exactly what it was, but I remember that it wasn't that cool of a design. We asked where he had got it and he told us it was from the bar across the bayou. Now there was an old man tattooing in the back room at the "Welcome In". The closest other tattoo parlor was at least an hour away so if you don't have a car and short of money, you won't get far... so me and a friend went to see old man "Frank". When we got to the bar it was no problem to come in... It was dark and a little creepy... Only the bar and pool tables were lit up. There was 3 people at the bar, the bartender and the sound of something buzzing away coming from a half open door to the left. I had my design in hand and was ready to take the leap. As we walked through the door, I met this little old guy hunched down and grinding on his suffering customer... when he turned to greet us, the first thing that got my attention was was the super-thick cokebottle eyeglasses he was wearing (man, those things were probably bulletproof)... Then I could see the piece that he was working on and blood starting to drip down the side of the guys chest from the tattoo... This was the only place you could get tattooed before you were 18... I thought to myself, "It's probably not a bad idea to wait a couple of years!" Needless to say... We quickly found the door.

To be continued......

Rock out, but don't roll over!   Q:)

Tattoo symbolikk - part IV - Minnetatoveringer

Da er det dags for et lite dykk i symbolikkens verden igjen.
Forrige gang fikk jeg forespørsel om å skrive noe om minnetatoveringer, så da tar jeg for meg det temaet idag. Er det noen som har ønsker om å vite mer om ulike motiver etc så kom gjerne med forslag under kommentarene!

MINNETATOVERINGER
Å minnes noen man har mistet - og å bære dette minne med seg resten av livet er en fin tradisjon, og det er ikke uvanlig at folk velger å ta en tatovering i denne sammenhengen. Valg av motiv, plassering etc er noe man må gjøre selv, men jeg vil ta for meg noen praktiske råd i forbindelse og se på noen motiver som er vanlige til minnetatoveringer.
Det første man må tenke nøye gjennom hvis man vurderer en slik tatovering er om man faktisk har lyst til å bære det minne så tydelig resten av livet. Sorg tar tid å bearbeide og har ulike stadier ettersom tiden går. I begynnelsen vil de fleste ha sterke følelser som oftest avtar med tid. Derfor er mitt viktigste råd at man venter en god stund før man tar en avgjørelse selv om det kanskje er noe man har lyst til å gjøre umiddelbart kan det godt hende at man senere vil angre på en forhastet avgjørelse og tatoveringen kan bringe frem vonde minner som man ellers ville ha lagt bak seg.

Har man mistet nære  familiemedlemmer er det naturlig å tro at en vil bære en slik tatovering uten å angre - familien din vil jo alltid være en del av deg. Men har man mistet f.eks. en partner bør man vurdere om å bære dette på kroppen kan påvirke fremtidige forhold på en negativ måte.
Det er også vanlig med portrett eller poteavtrykk av kjæledyr man har mistet - det er jo alltid sørgelig å miste en god kompanjong og kan være et hyggelig minne som kanskje ikke blir fullt så 'alvorlig' som om man mister en person - og som neppe vil skape vanskelige situasjoner senere i livet. Her er et bilde av et portrett (forøvrig mitt første) jeg gjorde av hunden til Shannon (Qs lillebror) når vi var i USA nå i julen.



Hvis man bestemmer seg for en minnetatovering er den første avgjørelsen valg av motiv. Min anbefaling er at man tenker nøye gjennom hvem denne personen var og hvilke minner og ting man husker som positive i det forholdet man har hatt til vedkommende. Det kan også være en god ide å snakke med noen av de andre personene som sitter igjen for å få innspill fra flere som kjente den avdøde.
Plassering av tatoveringen er også viktig å tenke nøye gjennom. Slike tatoveringer er jo veldig personlige og det er ikke sikkert at man vil synes det er ok å bli spurt 'hva betyr tattooen din' i tide og utide. Samtidig er det jo noe man skal bære med stolthet og kanskje har lyst til at skal være synlig - men tenk hvertfall nøye gjennom hvor tilgjengelig dette skal være for resten av verden og husk at den vil alltid være der.

VANLIGE MOTIVER I MINNETATOVERINGER
Mange av motivene som blir valgt i minnetatoveringer er ganske vanlige motiver, så husk at dersom noen har et av disse motivene betyr ikke dette nødvendigvis at det er en minnetatovering :)
Korset er vel kanskje det vanligste - og da gjerne med banner med navn evnt. datoer etc.



Praying hands, evnt. med bønnekrans og banner er også vanlig som minnetatovering.Her er et par jeg har laget:



Mange velger også et hjerte - gjerne da et 'flaming heart' og oftest også med banner rundt.



Engler og englevinger står også høyt på listen. Her er en liten en jeg lagde på Caroline som hun tok for å minnes pappaen sin :)




Blomster er en klassiker. Roser og liljer er de vanligste typene.



Portrett av foreldre og besteforeldre ser vi også mye av - en av de mest kjente portrett tatoveringene er kanskje den Kat Von D gjorde på en veninne hvor bestefaren sier 'Mona - get me a beer' hvorpå hun repliserer ' Get it yourself' he he.. godt å ha humor! Fant desverre kun et bilde av 'bestefaren'...



Ellers velger jo mange mer personlige motiver som kanskje ikke nødvendigvis gir noe mening for andre enn en selv.
Har noen av dere en minnetatovering? I såtilfelle hva og evnt hvorfor - om dere kunne tenke å dele det med resten av oss :)
Dett var dett for idag - kom gjerne med tilbakemeldinger eller forslag til hva jeg kan ta for meg i neste runde.
Peace out and in loving memory of those we lost!
-v